mandag 4. mai 2015

"Plikten kaller"


Gjennom testen, Jungiansk typeindeks (JTI), som bygger på Carl Jungs typepsykologi, fikk jeg en profil som en ISFJ. De tar lederskapet hvis de oppfordres til det, men ønsker ikke lederskap, de kalles "plikten kaller".  Vedtak, regler eller metoder som er bestemt er de lojale mot og følger samvittighetsfullt. De er fokusert på detaljene, men også på resultatet. Innflytelse utøves på et personlig plan og i det stille.

Typepreferanser
Det er16 ulike profiler som sier noen om de 4 polariserte dimensjonene. Læringen om personlighetstyper er ett verktøy som kan hjelpe meg i samarbeid med mine kollegaer. En må gjennomføre en personlighetstest for få en profiler. Alle bruker  de åtte preferansene til ulike tider. Det JTI sier noe om er hvilke preferanser som domineres og det er det som gir oss typepreferanser. Det vil si at jeg som en introvert person vil i noen situasjoner være ekstrovert.



Hvordan opplever en ISFJ å bli satt i posisjon som leder ovenfor medstudenter en ikke har jobbet sammen med tidligere?

Ofte hører en klager på ledelsen. Vi blir ikke hørt, de forventer at vi gjør det og det og slik og slik. Er det så vanskelig å lede noen som skal nå de og de målene? Hvis en ser på de ulike mennesketypene (personlighet, væremåte og karakter) så er det et ganske klart JA på spørsmålet. Det er vanskelig å lede andre for de som ledes er så ulike. I de fleste saker er det bare noen som blir hørt og andre som ikke blir hørt! Nyansene er så små og ordvalget gjør at i sluttsum kan alle være hørt, men det brukes ulike ord og definisjoner. Man kan mene det samme med ulike ord, eller en kan bruke like ord, men handle ulikt! Mennesker er følsomme og har ulike behov for gjennomslagskraft på ulike områder.



Innadvendte og utadvendte

To ord som brukes når en skal beskrive mennesketyper. I hverdagen blir de ofte brukt med positiv lading på utadvendt og negativt å være innadvendt! Er det slik eller er det en myte? Ønsker vi en arbeidsplass med bare utadvendte typer? Glemmer vi alle de gode sidene til en innadvendt person? Når en skal beskrive en innadvendt person er "hun/han som er så still og innadvendt, men hun/han er flink til ..." og jeg er en av de! Det er vanskelig å vise sine gode kvalifikasjoner på 5 minutter, vi trenger litt lengre tid og at det er "rom" for en lavere stemme. 

Teammedlemmer

Teamsamarbeid


Teamkompassets medlemer er formidler, ideutvikler, iverksetter, gjennomfører, kvalitetssikrer, opprettholder, veileder og nytenker. I ett team er det fordeler med å kjenne til de ulike personlighetene til medlemmene. Blir hele arbeidsprosessen dekket eller er det deler av prosessen en må være ekstra oppmerksom på?


Det optimale teamet har medlemmer som dekker alle delene av teamkompasset. Hvis teamet består av 5 iverksettere så vil jobben bli påbegynt raskt og med en iherdig innsats, men kanskje aldri bli avsluttet. Jeg er kvalitetssikreren i teamkompasset og gjør en viktg og kanskje "usynelig" jobb med å sikre at rettningslinjer og lover blir fulgt.

Ledelse

Hvordan fungerer ett samarbeid uten en leder? Enkeltindivider hadde fått stor plass og blitt mer opptatt av hva de synes er viktig enn å lyte til andre og fordele oppfyllelse av ønsker. En ville fått mange individuelle ønsker som ikke henger sammen og de som ikke blir hørt vil miste tilhørigheten. Det er viktig at alle føler seg hørt og sett på en arbeidsplass. Leder får ansvaret for at det innfris, både fra overordnende leder og de under.      



Hvilken sammensetning ville vært den perfekte leder? Vet vi hva hvem den perfekte leder er? En god dynamikk i gruppen skapes med ulike type medlemmer satt sammen. Hvis en gruppe består av bare iverksettere så vil kanskje ikke jobben bli fullført, eller er det bare begynnelsen som blir faglig god? Det er viktig at oppgaver og posisjon på arbeidsplassen er etter psykotype for å få mest mulig ut av arbeidstaker. Det er ikke noe som er mer ubehagelig for en innadvendt type å bli satt som ansvarlig for standup show på juleavslutningen, mens den utadvendte blir plassert alene på ett lager for å rydde på plass varer.



For meg som er "plikten kaller" vil en leder som holder struktur og følger regler være det beste. Da vil jeg føle meg trygg på at alt blir gjort og jeg slipper å kontrollere. Det er også viktig at arbeidsplassen gir meg rom for arbeid i det stille og at saker som skal taes opp på møter blir informer på forhånd. Jeg trenger tid og rom for gjøre en optimal jobb. Dette har Jungiansk typeindeks personlighetstest lært meg om meg selv. Hvis du tar testen så lærer du om deg.

Det er nyttig og gøy!







Referanser:




Litteratur:
Ringstad H. E. og Ødegård T. Typeforståelse Jungs typepsykologi - en praktisk innføring OPTIMAS
http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/ 30.05.2015


Lenker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks 30.04.2015
http://www.indadvendt.dk/test-din-jung-type/ 30.04.2015







Bilder:
Typepreferanser: http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/ 30.05.2015
Teammedlemmer: http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/ 30.05.2015



fredag 13. mars 2015

"Å gjøre noe felles"


Når vi gjør noe felles så er det kommunikasjon. I skolen foregår det kommunikasjon hele tiden. Noen ganger føler vi at det går svært bra og andre ganger dårlig. Det er mange ting som kan påvirke det som dårlig nattesøvn, sult eller dårlig dagsform. Jeg skal se nærmere på god kommunikasjon på arbeidsplassen.


Vi kan definere ordet med at all kommunikasjon består av en sender og en mottaker, en beskjed og tilbakemelding. For å skape god kommunikasjon på en arbeidsplass må budskapet være detaljert.


Bilde 1 Kommunikasjonsmodell

På arbeidsplassen må dialogen være løsningsfokusert. Vi tolker og vurderer alt som blir sagt og gjort. På avdelingsmøtet der vi hadde litt "åpen tid" av tekniske grunner og en sier " har dere hørt siste nytt fra 3. etg?" (Les: der rådgiverne og ledelsen har kontorene) og det kommer en moro historie om en av de ansatte som hadde blitt stoppet av politiet pga mobilbruk i bilen. Når det var blitt ro igjen så sier en fra ledelsen " er 3. etg ett brukt utrykk her på huset?" Noe vi må avkrefte og at det er første gang vi hører det. Eksempelet viser viktigheten med å ha en uhøytidelig tone og vise at vi er alle i en kultur og ikke delt ut fra stillinger vi har.


Klasseledelse

For en vidunderlig læringsarene som illustreres i Åpne dører fra udir. Jeg hadde trivdes som elev ved denne skolen. Her er fokuset fra skolens side på nærvær og ikke fravær. Hvordan vi lader og vinkler ordene er viktig i forhold til ønsket resultat. "Du blir hva du spiser" er et kjent uttrykk og det gjelder også ved kommunikasjonen i skolen. Fokus på nærvær gir nærhet og fokus på fravær gir fravær. Å ha åpne dører og samarbeide på tvers av fagene skaper en helhetstenkning og struktur i skolehverdagen for elevene. Det krever mye av lærerne i samarbeid, men derimot så får man engasjerte elever, og elever som ønsker å være på skolen. Dialogen må være gjensidig, man gir og tar. I selve klasserommet er dialog med elevene åpningen for ett godt læringsmiljø. Elevene må få være med å planlegge og styre dagen sin. Et viktig grunnlag for god dialog er respekt for at vi er forskjellige og at vi kan lære noe av hverandre. Å starte undervisningen med å "se" elevene og stille åpne spørsmål som; hvordan går det med dere? presentere plan for dagen og høre om de er enige eller har andre forslag. I en slik åpen dialog kan en være observant på kroppsspråket sor å kunne avdekke en eventuell dobbeltkommunikasjon. Å lytte til elevene er grunnleggende for å skape tryggeht og god dialog i undervisningen. Elevene blir mer engasjoerte når dialogen i klasserommet er god.


Hverdagens eksempler 

På avdelingsmøtet denne uken hadde vi "kommunikasjonsring" med flere oppgaver vi skulle løse.
Å sitte i en kommunikasjonsring var ubehagelig selv med kollegier som jobber sammen hver dag, og de flere har gjort det i mange år. Vi satte i ringen uten bord og alle så alle.

Bilde 2 Kommunikasjonsring
Oppgaven vi fikk var å si noe vi var stolt av i jobbsammenheng den siste uken. Selv fortalte jeg om en hyggelig tur jeg har hatt med klassen til norsk folkemuseum. Det var mange fine opplevelser som kom opp og jeg fikk ett innblikk i andres hverdag på min jobb. Flere av historiene dreide seg om samtaler med positive utfall. Hva hadde disse samtalene tilfelles for å bli vellykket? Viktige sider ved en god samtale er å lytte, tenke løsninger og være detaljert. I en arbeidehverdag der det allerede er for få timer i døgnet så er det ekstra viktig å være tilstede og detaljert i budskapet, slik at minst mulig må tolkes fritt.

Neste oppgave var de 4 hjørner. Våre holdninger og verdier skulle blottes. Vi fikk 4 hjørner med ikke enig, litt enig, ganske enig og helt enig. Vi hadde tenkte eksempler fra vår hverdag om mobbing og svart arbeid. Vi måtte ta ett valg, forklare det og (heldig vis) kunne vi endre standpunkt. Vi hadde tenkte, men høyst reelle, situasjoner som "hva gjør du hvis en elev kommer til deg og forteller at han blir mobbet, men du får ikke lov til å fortelle det til noen". Holder du det for deg selv eller informerer du kontaktlærer/lærer/miljøarbeider/helsesøster? I dette eksempelet med mobbing så er vi pliktet til å gjøre noe og for å lette det arbeidet så har udir utarbeidet et nettsted for å hente informasjon om mobbing.


Dialog og effektivitet

For at vi skal ha en god dialog og et godt samspill på arbeidsplassen må vi alle være i stand til å høre på og lære av hverandre. For å klare det må vi være klar over at ikke alt vi mener og ønsker/foreslår er basert på fakta, men av fortolkninger av selvopplevde hendelser. Viktig å vite forskjellen på kunnskap og informasjon for læring er endringer av det vi gjør. Bang og Midelfart hevder gjennom sitt emoiriske studie at det er en sammenheng mellom dialogisk kommunikasjon og teameffektivitet i ledergruppen. Dialogiske måter å kommunisere sammen på vil styrke deltakerne og gi bedre resultater.




Bilde 3 Nemi


Trykt litteratur:

Henning Bang, Thomas Nesset Middelfart. 2010. Tidsskrift for Norsk psykologiforening.
Brønn og Arnulf.  Kommunikasjon for leder og organisasjoner, Fagbokforlaget


Lenker:


Om kommunikasjon: http://ndla.no/nb/node/18875?fag=8 12. mars 2015
De 4 hjørner: http://utdanning.no/sites/default/files/om_egne_valg_del_1_for_laerer.pdf 12. mars 2015
Nettsted om mobbing: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Elevenes-psykososiale-skolemiljo/ 12. mars 2015
Nemi: http://www.dagbladet.no/tegneserie/nemi/?1425596400&d=-1 12. mars 2015




Bilder:

Kommunikasjonsmodell: http://ndla.no/nb/node/21800 12. mars 2015
Kommunikasjonsringhttp://ndla.no/nb/node/63958 12. mars 2015

onsdag 26. november 2014






Det digitale klasserommet






I dag er digitale kokker en del av familiens kjøkken. De lærer oss matlaging gjennom video på nett. 




Bilde 1
Bilde 2

De er intigrerte i kjøleskapet, på ventilatoren, har egen plass på skjærefjølen eller står trofast på kjøkkenbenken. Vi lærer MYE matkunst gjennom mestrene som viser dagens middagstips live på nettbrettet. Hvis vi ikke forstod eller fikk alt med oss alt så er det bare å sette på repite helt til vi får det til. 

Er dette veien for skolen å gå? Trenger vi klasser, klasserom, en skole som bruker mye ressursser og midler for å gi kunnskap til folket. En kunnskap som blir kritisert av en stor del av befolkningen. 

Hva hvis alle fikk et nettbrett og la inn sine initialer, ble målt på nivå og fikk utdelt sin "pakke"/klasse/IOP og en metodikk som passer til nivå og personlighet. Da kunne alle hatt læringssituasjonen i det miljøet som gir mest motivasjon, trygghet og utvikling, de kunne startet sin skolehverdag når det passet de, de hadde ett sett med studiekrav ut fra læreplanen, tatt ansvar for egen læring. Lærerne kunne konsentrer seg om læreplanarbeid, laget gode nettkurs med ulike metoder, fulgt opp de elevene som ikke gjorde sine krav i henhold til fremdriftsplanen og arrangert fysis aktivitet (kroppsøving). Vi har mooc.no og coursera.com som gir kurs på høgskole og universitetsnivå. Videoen under kommer fra coursera.com og viser hvordan det kunne fungert i skolen.





Helsesektoren er en sektor under digitalisering også og derfor må skolene holde takt med helsesektoren slik at det ikke er utdatterte fagarbeidere vi utdanner. E-resept, E- journal, e-trening, digitale hjelpemidler for hjemmeboere er bare en bitte bitte liten del av helsesektorens digitale verden. Utdaningen må henge med.


Bilde 3 av en pasient som får informasjon av sykehuspersonell.

For at vi skal kunne utdanne gode og solide yrkesutøvere så må skolen og yrkeslivet jobbe tett sammen. Det er en gjensidig gevinst at skolen får komme til praksisfeltet, men også at praksisfeltet får komme inn til skolen. Hospitering er en måte man kan bryte ned muren og åpne opp for hva som blir gjort på de ulike arenaene. Lærerne har godt av å få noen dager ute i praksisfeltet og se nye yrker eller å friske opp sitt grunnyrke. De som er i yrket har godt av å komme inn til skolen og lære mer om hvordan skolen er bygget opp og hva læreplanen inneholder av formelle krav til elevene. Vi vet at alle arener i samfunnet utvikler seg og utviklingen må skje i takt. 

Det er lettere sagt enn gjort! Kan vi kalle dette "The Innovators Dilemma"? Clayton Christensen hevder at tjenestefornyelse i offentlig sektor er "The Innovators Dilemma". Skolene klarer i ulik grad omstillingen med ny teknologi og det dagens brukere i skolen krever. Her er skolene helt avhengig av hva politikerne bestemmer og hvilken "bestilling" skolen få. Skolene må følge presset for nytenkning og ikke "sove" i timene, selv om det ikke er lik konkurranse som det er ute i næringslivet. Hvis skolen ikke gjør det så er det en fare for lite konstruktiv endring og nyutvikling. 


Hvilke skriftmetoder skal elevene lære?

Løkkeskrift eller skjønnskrift er vanlig ved flere norske skoler i dag, og det e ropp til hver enkelt kommune om de skal lære løkkeskrift (http://www.nrk.no/buskerud/1.8336185Touch metoden er en egen skriftform og en skriftform vi har hatt i mange 10 år - tilbake i tid. Ved en endring på skolens innhold så kan vi ikke beholde alt vi har gjort og ta til oss det nye. Vi må velge å følge historie og tradisjon eller fornyelse og utvikling!

Bilde 4 av touch metoden.
Ett kompetansekrav for sekretærer er at de kan touch metoden fordi det er mye raskere å skrive med toush enn med en "fingersstaving". Er dette noe som vi burde få inn i en læreplan for å sikre at elevene kan skrive raskt og enkelt på ett tastatur? Helsesekretærene har i programfaget yrkesutøvelse: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante digitale verktøy i arbeidet (http://www.udir.no/kl06/HSE3-01/Kompetansemaal?arst=1858830314&kmsn=-753783011). Det er et rundt og stort mål og det vil være avhengig av skolen hva elevene lærer innen digitale verktøy. Uten at jeg skal gå dypt inn i læreplanmålene så vil jeg tenkt at i denne yrkeagruppen som skriver mye på data er tjent med å lære touch på skolen, og ikke minst så kan praksisfeltet være med å forme det lokale innholdet i læreplanmålet. 


Den nye livsstilen?


Bilde 5 viser ei som tar selfie.
Samfunnet blir mer og mer digitalt. Elevene trenger ikke å avtale tid og sted for å møtes, de avtaler det mens de er på vei til byen. Når jeg var ungdom så planla vi i minst detalj hvor og når vi skulle møtes, hva vi skulle ha på oss hvordan kommer vi oss dit. I dag foregår det på MMS, Twitter, Instagram, Snapchat, Tumbler og mange fler. Selfie er det store blandt barn og unge og bilder blir sendt gjennom snapchat. Er ungdomen klar for denne teknologiens baksider? Er det skolen som skal lære de opp til å bruke mobiltelefonen og pc`n sine mange programmer på en riktig måte? Eksponeringen er høy bland de unge og ikke alle kjenner de negative konsekvensene med digitaliseringen. 


Litteraturliste


Trykt litteratur

Christensen Clayton M., Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2008 Copyright 2011. Disrupting class. MacGraw-Hill.
Tapscott Don. 2009. Grown up digital. McGraw-Hill.

Lenker

http://www.kuben.vgs.no/tilbud/ 25. oktober 2014 kl 16.35

Bilderefferanser



fredag 31. oktober 2014

Digitale læringsverktøy


Digitale læringsverktøy i skolen?






Jeg jobber på en stor skole kuben vgs der klasserommene er utstyrt med digitale tavler, der elever og lærerne har egne pcèr. Vi har mulighet til å digitalisere undervisnignen og det blir gjort i noe grad. Det blir stadig flere lærere og elever som ønsker å benytte digitale læringsverktøy. De mener slike læringsverktøy kan gjøre undervisningen mer spennende, engasjerende, interessant, effektiv og nærmere elevenes hverdag. Grunnleggende ferdigheter i læreplanen sier også at vi skal digitalisere undervisningen. I offentlige medier omtales digitale læremidler ofte enten som god eller problematisk teknologi. 


Generasjonene

Kritikken mot "Den digitale generasjonen" går på at de har dårlig konsentrasjon,  er lite målrettet, urolige timer. En av utfordringene er at vi ikke forstår den yngre generasjon og de "ler" av foreldre generasjonen. Det er ikke unikt for silk er generasjonssyklusen. 

Blir språket og kommunikasjonsenvnen dårligere? Det er et spørsmålet ingen helt kan svare på. For skal vi samenlikne dagens ungdoms generasjon med tidligere generasjoner eller hva skal vi måle det ut fra? Språket internasjonaliseres og kommunikasjonskanalene er endret. Dagens ungdoms generasjon kommuniserer på ett helt annet nivå enn hva våre forfedre gjorde. I dag brukes sosiale medier i høy grad. 

Vi lærere har også felles forum der vi kan dele og drøfte undervisningsopplegg eller analysere læreplanmål. 




Bilde 1
NDLA er digitale læremidler for videregående skole. Her finner en analysere av læreplanmål, undervisningsopplegg, undervisningsfilmer, digitale forelesninger, oppgaver og mer. Nettstedet er statlig og en del av innføringen av den digitale skole med mål om at lærebøker skal bort på sikt. 





Sosiale medier





Sosiale medier er tjenester barn og unge bruker via datamaskinen, nettbrett eller mobiltelefonen. De bruker det til å sosialisere eller til spill. Det deles bilder, interesser, meninger og tanker. Spillene kan brukes offline eller online, en kan spille alene, mot andre eller samarbeide. Sosiale medier gjør det mulig å holde kontakt med hele verden og en vet ikke hvor den andre er når man har kontakt. Tidligere viste vi hvor telefonen vi ringte var, men ikke hvem som tok den. I dag vet vi hvem som tar telefonen, men ikke hvor den er! 


Bilde 2
Kan vi utnytte de sosiale mediene i undervisningen? Skolebøkene klarer ikke å fornyes i takt med informasjon som finnes på nettet. Utfordringen blir om vi skal holde igjen på ny kunnskap fordi prinsippet om skolebøker er sterkt i samfunnet. Elevene kan få fagstoff som er oppdatert til siste forskning og dagens samfunn.

Vurderingen som tradisjonelt gjøres med skriftlige prøver kan i fremtiden gjøres gjennom spill. Spill kan tilpasess hvert enkelt fag og elevene kan vise sine praktiske ferdigheter samtidig som de får vist fagkunnskaper. 

Ord og uttrykk endrer seg og lærergenerasjonen henger ikke med på forståelsen av hva uttrykkene står for. Skrivestiler endrers og utrykksformene blir sterkere. Her kan skolen utnytte elevenes skriveglede gjennom sosiale medier og de ulike kommunikasjonsformene som benyttes, skriftlig, bilder og filmer. 


e-bøker skremmende eller topp?



Bilde 3
For de fleste lærere, foreldre og elever passer skole og skolebøker som hånden i hansken. Skolebøker er i dag det viktigste redskapet for elevene i skolen, og det er likt i hele verden. Hva synes de da om e-bøker? Skal elevene ikke lese fra perm til perm, men sitte foran skjermen og lese?  Utviklingen skjer rasende fort og elevene er mer oppdatert og har større forståelse av teknologien enn lærerne og foreldre generasjonen. e-bøker er tilgjengelig hele tiden og en slipper at elevene glemmer boken hjemme eller ikke får lest til en prøve fordi bokenvar igjen på skolen. 

Barna starter med nettbrett/ipad allerede i barnehagen eller hjemme i stuen som 1-2 åring, de tar enkle instruksjoner lett og prøver seg frem. Barna er ikke redd for å feile på brettet og nysgjerrigheten driver de fremover. Lærerne er usikker, mindre nysgjerrig, beveger seg inn i ukjent område, rives mellom det pålagte og nysgjerrigheten, det trygge og vante eller det utrygge og uvante. Skolen må vidreføre bruken av teknologi og bruken av dataprogramer. Elevne må ikke stoppes i en teknologisk utvikling fordi lærerne er for utrygge.

Kan undervisningen bli riktig hvis teknologien får slippe til. Historisk sett så er det ca 25 år siden kopimaskinen kom, kritt-tavle var brukt i lang tid, så overtok overhead og nå er digitale tavler mer og mer vanlig i norske klasserom. E-bok markedet er i vekst innen fagbøker og skjønnliteratur, noe private forlag forlengst har sett.


Skolens utfordring


Skolen som instutisjon har like utfordringer som instutisjoner flest. Når klasserommet skal digitaliseres så er en avhengig av at utstyret og nettverket fungerer. Utviklingen i teknologiens verden er ekstremt rask og det er dyrt å kjøpe inn utstyr. Samfunnsøkonomisk er det dyrt å fornye utstyret i takt med utviklingen og de færreste kan gjøre det. 

Bestillerkompetanse for utstyt og programvare og noen som kan drifte løsningene som skal implementeres. Det trenges kompetanse for å bruke utstyret i læringssituasjonen og kunnskap om hvordan forholde seg til teknologi som er nyere enn den man benytter. Kompetanseheving hos lærerne bør skje individuelt for å skape tryghet til å kunne benytte teknologien. Skolens ledelse og lærere bør dyrke en kultur hvor det å være i endring med ny kunnskap og teknologi sees på som det normale, og ikke at endringer skjer i skippertak forbundet med store endringsprosjektet.





Bilde 4

Vi kan fortsatt lese om lærernes kamp mot mobiltelefonen i klasserommet. Mobilhotell (eksempel på mobilhotell) blir brukt på mange skoler og der det er en suksess er ledelsen og lærerne svært fornøyde. I eksempelet jeg henviser til får ikke elevene bruke sine mobiler i friminuttene fordi de skal være sosiale. Forskning viser at barn i ungdomsskolealderen er mye mer sosiale enn hva tidligere generasjon var, men i dag er ungdommene sosiale gjennom teknologien (mobiltelefonen). At de voksne ønsker mobilhotell kan det ha noe med reddselen for å miste makten? De voksne er mindre flink på sosiale medier og lærer seg programvarene senere. Lærerne kjenner derfor ikke igjen elevene og tar makten tilbake med å fjerne problemet. 






Bilde 5





KILDER

Litteratur trykt:

Christensen Clayton M., Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2008 Copyright 2011. Disrupting class. MacGraw-Hill.
Tapscott Don. 2009. Grown up digital. McGraw-Hill.

Lenker:

http://www.kuben.vgs.no
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no
http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digitale_læremidler (30.oktober 2014 kl 13.00)
http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon#Kommunikasjonskanalen (30. oktober 2014 kl 1400)
http://delogbruk.no
http://ndla.no
http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier (30. oktober 2014 kl 14.15)
http://www.gat.no/nyheter/pa-denne-skolen-er-mobil-forbudt-1.1330763


Bildereferanser:

Bilde 1 https://twitter.com/ndla_no
Bilde 2 http://morfjord.com/wp-content/uploads/2011/03/social-media-landscape-stor1.png
Bilde 3 http://bokforlaget.files.wordpress.com/2011/05/e-bok.jpg
Bilde 4 http://www.gat.no/polopoly_fs/1.1330762.1412236318!/image/685131932.jpg_gen/derivatives/derivative_article_480/685131932.jpg
Bilde 5 http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/02/klode_brett_pcCOLOURBOX5439889.jpg