Ledelse i skolen: 2014

Det digitale klasserommet

I dag er digitale kokker en del av familiens kjøkken. De lærer oss matlaging gjennom video på nett.

Bilde 1

Bilde 2

De er intigrerte i kjøleskapet, på ventilatoren, har egen plass på skjærefjølen eller står trofast på kjøkkenbenken. Vi lærer MYE matkunst gjennom mestrene som viser dagens middagstips live på nettbrettet. Hvis vi ikke forstod eller fikk alt med oss alt så er det bare å sette på repite helt til vi får det til.

Er dette veien for skolen å gå? Trenger vi klasser, klasserom, en skole som bruker mye ressursser og midler for å gi kunnskap til folket. En kunnskap som blir kritisert av en stor del av befolkningen.

Hva hvis alle fikk et nettbrett og la inn sine initialer, ble målt på nivå og fikk utdelt sin "pakke"/klasse/IOP og en metodikk som passer til nivå og personlighet. Da kunne alle hatt læringssituasjonen i det miljøet som gir mest motivasjon, trygghet og utvikling, de kunne startet sin skolehverdag når det passet de, de hadde ett sett med studiekrav ut fra læreplanen, tatt ansvar for egen læring. Lærerne kunne konsentrer seg om læreplanarbeid, laget gode nettkurs med ulike metoder, fulgt opp de elevene som ikke gjorde sine krav i henhold til fremdriftsplanen og arrangert fysis aktivitet (kroppsøving). Vi har mooc.no og coursera.com som gir kurs på høgskole og universitetsnivå. Videoen under kommer fra coursera.com og viser hvordan det kunne fungert i skolen.

Helsesektoren er en sektor under digitalisering også og derfor må skolene holde takt med helsesektoren slik at det ikke er utdatterte fagarbeidere vi utdanner. E-resept, E- journal, e-trening, digitale hjelpemidler for hjemmeboere er bare en bitte bitte liten del av helsesektorens digitale verden. Utdaningen må henge med.

Bilde 3 av en pasient som får informasjon av sykehuspersonell.

For at vi skal kunne utdanne gode og solide yrkesutøvere så må skolen og yrkeslivet jobbe tett sammen. Det er en gjensidig gevinst at skolen får komme til praksisfeltet, men også at praksisfeltet får komme inn til skolen. Hospitering er en måte man kan bryte ned muren og åpne opp for hva som blir gjort på de ulike arenaene. Lærerne har godt av å få noen dager ute i praksisfeltet og se nye yrker eller å friske opp sitt grunnyrke. De som er i yrket har godt av å komme inn til skolen og lære mer om hvordan skolen er bygget opp og hva læreplanen inneholder av formelle krav til elevene. Vi vet at alle arener i samfunnet utvikler seg og utviklingen må skje i takt.

Det er lettere sagt enn gjort! Kan vi kalle dette "The Innovators Dilemma"? Clayton Christensen hevder at tjenestefornyelse i offentlig sektor er "The Innovators Dilemma". Skolene klarer i ulik grad omstillingen med ny teknologi og det dagens brukere i skolen krever. Her er skolene helt avhengig av hva politikerne bestemmer og hvilken "bestilling" skolen få. Skolene må følge presset for nytenkning og ikke "sove" i timene, selv om det ikke er lik konkurranse som det er ute i næringslivet. Hvis skolen ikke gjør det så er det en fare for lite konstruktiv endring og nyutvikling.

Hvilke skriftmetoder skal elevene lære?

Løkkeskrift eller skjønnskrift er vanlig ved flere norske skoler i dag, og det e ropp til hver enkelt kommune om de skal lære løkkeskrift (http://www.nrk.no/buskerud/1.8336185) Touch metoden er en egen skriftform og en skriftform vi har hatt i mange 10 år - tilbake i tid. Ved en endring på skolens innhold så kan vi ikke beholde alt vi har gjort og ta til oss det nye. Vi må velge å følge historie og tradisjon eller fornyelse og utvikling!

Bilde 4 av touch metoden.

Ett kompetansekrav for sekretærer er at de kan touch metoden fordi det er mye raskere å skrive med toush enn med en "fingersstaving". Er dette noe som vi burde få inn i en læreplan for å sikre at elevene kan skrive raskt og enkelt på ett tastatur? Helsesekretærene har i programfaget yrkesutøvelse: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante digitale verktøy i arbeidet (http://www.udir.no/kl06/HSE3-01/Kompetansemaal?arst=1858830314&kmsn=-753783011). Det er et rundt og stort mål og det vil være avhengig av skolen hva elevene lærer innen digitale verktøy. Uten at jeg skal gå dypt inn i læreplanmålene så vil jeg tenkt at i denne yrkeagruppen som skriver mye på data er tjent med å lære touch på skolen, og ikke minst så kan praksisfeltet være med å forme det lokale innholdet i læreplanmålet.

Den nye livsstilen?

Bilde 5 viser ei som tar selfie.

Samfunnet blir mer og mer digitalt. Elevene trenger ikke å avtale tid og sted for å møtes, de avtaler det mens de er på vei til byen. Når jeg var ungdom så planla vi i minst detalj hvor og når vi skulle møtes, hva vi skulle ha på oss hvordan kommer vi oss dit. I dag foregår det på MMS, Twitter, Instagram, Snapchat, Tumbler og mange fler. Selfie er det store blandt barn og unge og bilder blir sendt gjennom snapchat. Er ungdomen klar for denne teknologiens baksider? Er det skolen som skal lære de opp til å bruke mobiltelefonen og pc`n sine mange programmer på en riktig måte? Eksponeringen er høy bland de unge og ikke alle kjenner de negative konsekvensene med digitaliseringen.

Litteraturliste

Trykt litteratur

Christensen Clayton M., Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2008 Copyright 2011. Disrupting class. MacGraw-Hill.
Tapscott Don. 2009. Grown up digital. McGraw-Hill.

Digitale læringsverktøy i skolen?

Jeg jobber på en stor skole kuben vgs der klasserommene er utstyrt med digitale tavler, der elever og lærerne har egne pcèr. Vi har mulighet til å digitalisere undervisnignen og det blir gjort i noe grad. Det blir stadig flere lærere og elever som ønsker å benytte digitale læringsverktøy. De mener slike læringsverktøy kan gjøre undervisningen mer spennende, engasjerende, interessant, effektiv og nærmere elevenes hverdag. Grunnleggende ferdigheter i læreplanen sier også at vi skal digitalisere undervisningen. I offentlige medier omtales digitale læremidler ofte enten som god eller problematisk teknologi.

Generasjonene

Kritikken mot "Den digitale generasjonen" går på at de har dårlig konsentrasjon, er lite målrettet, urolige timer. En av utfordringene er at vi ikke forstår den yngre generasjon og de "ler" av foreldre generasjonen. Det er ikke unikt for silk er generasjonssyklusen.

Blir språket og kommunikasjonsenvnen dårligere? Det er et spørsmålet ingen helt kan svare på. For skal vi samenlikne dagens ungdoms generasjon med tidligere generasjoner eller hva skal vi måle det ut fra? Språket internasjonaliseres og kommunikasjonskanalene er endret. Dagens ungdoms generasjon kommuniserer på ett helt annet nivå enn hva våre forfedre gjorde. I dag brukes sosiale medier i høy grad.

Vi lærere har også felles forum der vi kan dele og drøfte undervisningsopplegg eller analysere læreplanmål.

Bilde 1

NDLA er digitale læremidler for videregående skole. Her finner en analysere av læreplanmål, undervisningsopplegg, undervisningsfilmer, digitale forelesninger, oppgaver og mer. Nettstedet er statlig og en del av innføringen av den digitale skole med mål om at lærebøker skal bort på sikt.

Sosiale medier

Sosiale medier er tjenester barn og unge bruker via datamaskinen, nettbrett eller mobiltelefonen. De bruker det til å sosialisere eller til spill. Det deles bilder, interesser, meninger og tanker. Spillene kan brukes offline eller online, en kan spille alene, mot andre eller samarbeide. Sosiale medier gjør det mulig å holde kontakt med hele verden og en vet ikke hvor den andre er når man har kontakt. Tidligere viste vi hvor telefonen vi ringte var, men ikke hvem som tok den. I dag vet vi hvem som tar telefonen, men ikke hvor den er!

Bilde 2

Kan vi utnytte de sosiale mediene i undervisningen? Skolebøkene klarer ikke å fornyes i takt med informasjon som finnes på nettet. Utfordringen blir om vi skal holde igjen på ny kunnskap fordi prinsippet om skolebøker er sterkt i samfunnet. Elevene kan få fagstoff som er oppdatert til siste forskning og dagens samfunn.

Vurderingen som tradisjonelt gjøres med skriftlige prøver kan i fremtiden gjøres gjennom spill. Spill kan tilpasess hvert enkelt fag og elevene kan vise sine praktiske ferdigheter samtidig som de får vist fagkunnskaper.

Ord og uttrykk endrer seg og lærergenerasjonen henger ikke med på forståelsen av hva uttrykkene står for. Skrivestiler endrers og utrykksformene blir sterkere. Her kan skolen utnytte elevenes skriveglede gjennom sosiale medier og de ulike kommunikasjonsformene som benyttes, skriftlig, bilder og filmer.

e-bøker skremmende eller topp?

Bilde 3

For de fleste lærere, foreldre og elever passer skole og skolebøker som hånden i hansken. Skolebøker er i dag det viktigste redskapet for elevene i skolen, og det er likt i hele verden. Hva synes de da om e-bøker? Skal elevene ikke lese fra perm til perm, men sitte foran skjermen og lese? Utviklingen skjer rasende fort og elevene er mer oppdatert og har større forståelse av teknologien enn lærerne og foreldre generasjonen. e-bøker er tilgjengelig hele tiden og en slipper at elevene glemmer boken hjemme eller ikke får lest til en prøve fordi bokenvar igjen på skolen.

Barna starter med nettbrett/ipad allerede i barnehagen eller hjemme i stuen som 1-2 åring, de tar enkle instruksjoner lett og prøver seg frem. Barna er ikke redd for å feile på brettet og nysgjerrigheten driver de fremover. Lærerne er usikker, mindre nysgjerrig, beveger seg inn i ukjent område, rives mellom det pålagte og nysgjerrigheten, det trygge og vante eller det utrygge og uvante. Skolen må vidreføre bruken av teknologi og bruken av dataprogramer. Elevne må ikke stoppes i en teknologisk utvikling fordi lærerne er for utrygge.

Kan undervisningen bli riktig hvis teknologien får slippe til. Historisk sett så er det ca 25 år siden kopimaskinen kom, kritt-tavle var brukt i lang tid, så overtok overhead og nå er digitale tavler mer og mer vanlig i norske klasserom. E-bok markedet er i vekst innen fagbøker og skjønnliteratur, noe private forlag forlengst har sett.

Skolens utfordring

Skolen som instutisjon har like utfordringer som instutisjoner flest. Når klasserommet skal digitaliseres så er en avhengig av at utstyret og nettverket fungerer. Utviklingen i teknologiens verden er ekstremt rask og det er dyrt å kjøpe inn utstyr. Samfunnsøkonomisk er det dyrt å fornye utstyret i takt med utviklingen og de færreste kan gjøre det.

Bestillerkompetanse for utstyt og programvare og noen som kan drifte løsningene som skal implementeres. Det trenges kompetanse for å bruke utstyret i læringssituasjonen og kunnskap om hvordan forholde seg til teknologi som er nyere enn den man benytter. Kompetanseheving hos lærerne bør skje individuelt for å skape tryghet til å kunne benytte teknologien. Skolens ledelse og lærere bør dyrke en kultur hvor det å være i endring med ny kunnskap og teknologi sees på som det normale, og ikke at endringer skjer i skippertak forbundet med store endringsprosjektet.

Bilde 4

Vi kan fortsatt lese om lærernes kamp mot mobiltelefonen i klasserommet. Mobilhotell (eksempel på mobilhotell) blir brukt på mange skoler og der det er en suksess er ledelsen og lærerne svært fornøyde. I eksempelet jeg henviser til får ikke elevene bruke sine mobiler i friminuttene fordi de skal være sosiale. Forskning viser at barn i ungdomsskolealderen er mye mer sosiale enn hva tidligere generasjon var, men i dag er ungdommene sosiale gjennom teknologien (mobiltelefonen). At de voksne ønsker mobilhotell kan det ha noe med reddselen for å miste makten? De voksne er mindre flink på sosiale medier og lærer seg programvarene senere. Lærerne kjenner derfor ikke igjen elevene og tar makten tilbake med å fjerne problemet.

Bilde 5

KILDER

Litteratur trykt:

Tapscott Don. 2009. Grown up digital. McGraw-Hill.

Lenker:

http://www.kuben.vgs.no

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digitale_læremidler (30.oktober 2014 kl 13.00)

http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon#Kommunikasjonskanalen (30. oktober 2014 kl 1400)

http://delogbruk.no

http://ndla.no

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier (30. oktober 2014 kl 14.15)

http://www.gat.no/nyheter/pa-denne-skolen-er-mobil-forbudt-1.1330763

Bildereferanser:

Bilde 1 https://twitter.com/ndla_no
Bilde 2 http://morfjord.com/wp-content/uploads/2011/03/social-media-landscape-stor1.png
Bilde 3 http://bokforlaget.files.wordpress.com/2011/05/e-bok.jpg
Bilde 4 http://www.gat.no/polopoly_fs/1.1330762.1412236318!/image/685131932.jpg_gen/derivatives/derivative_article_480/685131932.jpg
Bilde 5 http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/02/klode_brett_pcCOLOURBOX5439889.jpg

Ledelse i skolen

onsdag 26. november 2014