Digitale læringsverktøy

Digitale læringsverktøy i skolen?

Jeg jobber på en stor skole kuben vgs der klasserommene er utstyrt med digitale tavler, der elever og lærerne har egne pcèr. Vi har mulighet til å digitalisere undervisnignen og det blir gjort i noe grad. Det blir stadig flere lærere og elever som ønsker å benytte digitale læringsverktøy. De mener slike læringsverktøy kan gjøre undervisningen mer spennende, engasjerende, interessant, effektiv og nærmere elevenes hverdag. Grunnleggende ferdigheter i læreplanen sier også at vi skal digitalisere undervisningen. I offentlige medier omtales digitale læremidler ofte enten som god eller problematisk teknologi. 

Generasjonene

Kritikken mot "Den digitale generasjonen" går på at de har dårlig konsentrasjon,  er lite målrettet, urolige timer. En av utfordringene er at vi ikke forstår den yngre generasjon og de "ler" av foreldre generasjonen. Det er ikke unikt for silk er generasjonssyklusen. 

Blir språket og kommunikasjonsenvnen dårligere? Det er et spørsmålet ingen helt kan svare på. For skal vi samenlikne dagens ungdoms generasjon med tidligere generasjoner eller hva skal vi måle det ut fra? Språket internasjonaliseres og kommunikasjonskanalene er endret. Dagens ungdoms generasjon kommuniserer på ett helt annet nivå enn hva våre forfedre gjorde. I dag brukes sosiale medier i høy grad. 

Vi lærere har også felles forum der vi kan dele og drøfte undervisningsopplegg eller analysere læreplanmål. 

Bilde 1

NDLA er digitale læremidler for videregående skole. Her finner en analysere av læreplanmål, undervisningsopplegg, undervisningsfilmer, digitale forelesninger, oppgaver og mer. Nettstedet er statlig og en del av innføringen av den digitale skole med mål om at lærebøker skal bort på sikt. 

Sosiale medier

Sosiale medier er tjenester barn og unge bruker via datamaskinen, nettbrett eller mobiltelefonen. De bruker det til å sosialisere eller til spill. Det deles bilder, interesser, meninger og tanker. Spillene kan brukes offline eller online, en kan spille alene, mot andre eller samarbeide. Sosiale medier gjør det mulig å holde kontakt med hele verden og en vet ikke hvor den andre er når man har kontakt. Tidligere viste vi hvor telefonen vi ringte var, men ikke hvem som tok den. I dag vet vi hvem som tar telefonen, men ikke hvor den er! 



Bilde 2

Kan vi utnytte de sosiale mediene i undervisningen? Skolebøkene klarer ikke å fornyes i takt med informasjon som finnes på nettet. Utfordringen blir om vi skal holde igjen på ny kunnskap fordi prinsippet om skolebøker er sterkt i samfunnet. Elevene kan få fagstoff som er oppdatert til siste forskning og dagens samfunn.

Vurderingen som tradisjonelt gjøres med skriftlige prøver kan i fremtiden gjøres gjennom spill. Spill kan tilpasess hvert enkelt fag og elevene kan vise sine praktiske ferdigheter samtidig som de får vist fagkunnskaper. 

Ord og uttrykk endrer seg og lærergenerasjonen henger ikke med på forståelsen av hva uttrykkene står for. Skrivestiler endrers og utrykksformene blir sterkere. Her kan skolen utnytte elevenes skriveglede gjennom sosiale medier og de ulike kommunikasjonsformene som benyttes, skriftlig, bilder og filmer. 

e-bøker skremmende eller topp?

Bilde 3

For de fleste lærere, foreldre og elever passer skole og skolebøker som hånden i hansken. Skolebøker er i dag det viktigste redskapet for elevene i skolen, og det er likt i hele verden. Hva synes de da om e-bøker? Skal elevene ikke lese fra perm til perm, men sitte foran skjermen og lese?  Utviklingen skjer rasende fort og elevene er mer oppdatert og har større forståelse av teknologien enn lærerne og foreldre generasjonen. e-bøker er tilgjengelig hele tiden og en slipper at elevene glemmer boken hjemme eller ikke får lest til en prøve fordi bokenvar igjen på skolen. 

Barna starter med nettbrett/ipad allerede i barnehagen eller hjemme i stuen som 1-2 åring, de tar enkle instruksjoner lett og prøver seg frem. Barna er ikke redd for å feile på brettet og nysgjerrigheten driver de fremover. Lærerne er usikker, mindre nysgjerrig, beveger seg inn i ukjent område, rives mellom det pålagte og nysgjerrigheten, det trygge og vante eller det utrygge og uvante. Skolen må vidreføre bruken av teknologi og bruken av dataprogramer. Elevne må ikke stoppes i en teknologisk utvikling fordi lærerne er for utrygge.

Kan undervisningen bli riktig hvis teknologien får slippe til. Historisk sett så er det ca 25 år siden kopimaskinen kom, kritt-tavle var brukt i lang tid, så overtok overhead og nå er digitale tavler mer og mer vanlig i norske klasserom. E-bok markedet er i vekst innen fagbøker og skjønnliteratur, noe private forlag forlengst har sett.

Skolens utfordring

Skolen som instutisjon har like utfordringer som instutisjoner flest. Når klasserommet skal digitaliseres så er en avhengig av at utstyret og nettverket fungerer. Utviklingen i teknologiens verden er ekstremt rask og det er dyrt å kjøpe inn utstyr. Samfunnsøkonomisk er det dyrt å fornye utstyret i takt med utviklingen og de færreste kan gjøre det. 

Bestillerkompetanse for utstyt og programvare og noen som kan drifte løsningene som skal implementeres. Det trenges kompetanse for å bruke utstyret i læringssituasjonen og kunnskap om hvordan forholde seg til teknologi som er nyere enn den man benytter. Kompetanseheving hos lærerne bør skje individuelt for å skape tryghet til å kunne benytte teknologien. Skolens ledelse og lærere bør dyrke en kultur hvor det å være i endring med ny kunnskap og teknologi sees på som det normale, og ikke at endringer skjer i skippertak forbundet med store endringsprosjektet.

Bilde 4

Vi kan fortsatt lese om lærernes kamp mot mobiltelefonen i klasserommet. Mobilhotell (eksempel på mobilhotell) blir brukt på mange skoler og der det er en suksess er ledelsen og lærerne svært fornøyde. I eksempelet jeg henviser til får ikke elevene bruke sine mobiler i friminuttene fordi de skal være sosiale. Forskning viser at barn i ungdomsskolealderen er mye mer sosiale enn hva tidligere generasjon var, men i dag er ungdommene sosiale gjennom teknologien (mobiltelefonen). At de voksne ønsker mobilhotell kan det ha noe med reddselen for å miste makten? De voksne er mindre flink på sosiale medier og lærer seg programvarene senere. Lærerne kjenner derfor ikke igjen elevene og tar makten tilbake med å fjerne problemet. 

Bilde 5

KILDER

Litteratur trykt:

Christensen Clayton M., Michael B. Horn og Curtis W. Johnson. 2008 Copyright 2011. Disrupting class. MacGraw-Hill.

Tapscott Don. 2009. Grown up digital. McGraw-Hill.

Lenker:

http://www.kuben.vgs.no

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning/Digitale_læremidler (30.oktober 2014 kl 13.00)

http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon#Kommunikasjonskanalen (30. oktober 2014 kl 1400)

http://delogbruk.no

http://ndla.no

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier (30. oktober 2014 kl 14.15)

http://www.gat.no/nyheter/pa-denne-skolen-er-mobil-forbudt-1.1330763

Bildereferanser:

Bilde 1 https://twitter.com/ndla_no
Bilde 2 http://morfjord.com/wp-content/uploads/2011/03/social-media-landscape-stor1.png
Bilde 3 http://bokforlaget.files.wordpress.com/2011/05/e-bok.jpg
Bilde 4 http://www.gat.no/polopoly_fs/1.1330762.1412236318!/image/685131932.jpg_gen/derivatives/derivative_article_480/685131932.jpg
Bilde 5 http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/02/klode_brett_pcCOLOURBOX5439889.jpg