"Plikten kaller"

Gjennom testen, Jungiansk typeindeks (JTI), som bygger på Carl Jungs typepsykologi, fikk jeg en profil som en ISFJ. De tar lederskapet hvis de oppfordres til det, men ønsker ikke lederskap, de kalles "plikten kaller".  Vedtak, regler eller metoder som er bestemt er de lojale mot og følger samvittighetsfullt. De er fokusert på detaljene, men også på resultatet. Innflytelse utøves på et personlig plan og i det stille.

Typepreferanser

Det er16 ulike profiler som sier noen om de 4 polariserte dimensjonene. Læringen om personlighetstyper er ett verktøy som kan hjelpe meg i samarbeid med mine kollegaer. En må gjennomføre en personlighetstest for få en profiler. Alle bruker  de åtte preferansene til ulike tider. Det JTI sier noe om er hvilke preferanser som domineres og det er det som gir oss typepreferanser. Det vil si at jeg som en introvert person vil i noen situasjoner være ekstrovert.

Hvordan opplever en ISFJ å bli satt i posisjon som leder ovenfor medstudenter en ikke har jobbet sammen med tidligere?

Ofte hører en klager på ledelsen. Vi blir ikke hørt, de forventer at vi gjør det og det og slik og slik. Er det så vanskelig å lede noen som skal nå de og de målene? Hvis en ser på de ulike mennesketypene (personlighet, væremåte og karakter) så er det et ganske klart JA på spørsmålet. Det er vanskelig å lede andre for de som ledes er så ulike. I de fleste saker er det bare noen som blir hørt og andre som ikke blir hørt! Nyansene er så små og ordvalget gjør at i sluttsum kan alle være hørt, men det brukes ulike ord og definisjoner. Man kan mene det samme med ulike ord, eller en kan bruke like ord, men handle ulikt! Mennesker er følsomme og har ulike behov for gjennomslagskraft på ulike områder.

Innadvendte og utadvendte

To ord som brukes når en skal beskrive mennesketyper. I hverdagen blir de ofte brukt med positiv lading på utadvendt og negativt å være innadvendt! Er det slik eller er det en myte? Ønsker vi en arbeidsplass med bare utadvendte typer? Glemmer vi alle de gode sidene til en innadvendt person? Når en skal beskrive en innadvendt person er "hun/han som er så still og innadvendt, men hun/han er flink til ..." og jeg er en av de! Det er vanskelig å vise sine gode kvalifikasjoner på 5 minutter, vi trenger litt lengre tid og at det er "rom" for en lavere stemme. 

Teammedlemmer

Teamsamarbeid

Teamkompassets medlemer er formidler, ideutvikler, iverksetter, gjennomfører, kvalitetssikrer, opprettholder, veileder og nytenker. I ett team er det fordeler med å kjenne til de ulike personlighetene til medlemmene. Blir hele arbeidsprosessen dekket eller er det deler av prosessen en må være ekstra oppmerksom på?


Det optimale teamet har medlemmer som dekker alle delene av teamkompasset. Hvis teamet består av 5 iverksettere så vil jobben bli påbegynt raskt og med en iherdig innsats, men kanskje aldri bli avsluttet. Jeg er kvalitetssikreren i teamkompasset og gjør en viktg og kanskje "usynelig" jobb med å sikre at rettningslinjer og lover blir fulgt.

Ledelse

Hvordan fungerer ett samarbeid uten en leder? Enkeltindivider hadde fått stor plass og blitt mer opptatt av hva de synes er viktig enn å lyte til andre og fordele oppfyllelse av ønsker. En ville fått mange individuelle ønsker som ikke henger sammen og de som ikke blir hørt vil miste tilhørigheten. Det er viktig at alle føler seg hørt og sett på en arbeidsplass. Leder får ansvaret for at det innfris, både fra overordnende leder og de under.      



Hvilken sammensetning ville vært den perfekte leder? Vet vi hva hvem den perfekte leder er? En god dynamikk i gruppen skapes med ulike type medlemmer satt sammen. Hvis en gruppe består av bare iverksettere så vil kanskje ikke jobben bli fullført, eller er det bare begynnelsen som blir faglig god? Det er viktig at oppgaver og posisjon på arbeidsplassen er etter psykotype for å få mest mulig ut av arbeidstaker. Det er ikke noe som er mer ubehagelig for en innadvendt type å bli satt som ansvarlig for standup show på juleavslutningen, mens den utadvendte blir plassert alene på ett lager for å rydde på plass varer.



For meg som er "plikten kaller" vil en leder som holder struktur og følger regler være det beste. Da vil jeg føle meg trygg på at alt blir gjort og jeg slipper å kontrollere. Det er også viktig at arbeidsplassen gir meg rom for arbeid i det stille og at saker som skal taes opp på møter blir informer på forhånd. Jeg trenger tid og rom for gjøre en optimal jobb. Dette har Jungiansk typeindeks personlighetstest lært meg om meg selv. Hvis du tar testen så lærer du om deg.

Det er nyttig og gøy!

Referanser:




Litteratur:
Ringstad H. E. og Ødegård T. Typeforståelse Jungs typepsykologi - en praktisk innføring OPTIMAS
http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/ 30.05.2015


Lenker:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jungiansk_typeindeks 30.04.2015
http://www.indadvendt.dk/test-din-jung-type/ 30.04.2015







Bilder:
Typepreferanser: http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/ 30.05.2015
Teammedlemmer: http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/ 30.05.2015

"Å gjøre noe felles"

Når vi gjør noe felles så er det kommunikasjon. I skolen foregår det kommunikasjon hele tiden. Noen ganger føler vi at det går svært bra og andre ganger dårlig. Det er mange ting som kan påvirke det som dårlig nattesøvn, sult eller dårlig dagsform. Jeg skal se nærmere på god kommunikasjon på arbeidsplassen.

Vi kan definere ordet med at all kommunikasjon består av en sender og en mottaker, en beskjed og tilbakemelding. For å skape god kommunikasjon på en arbeidsplass må budskapet være detaljert.



Bilde 1 Kommunikasjonsmodell

På arbeidsplassen må dialogen være løsningsfokusert. Vi tolker og vurderer alt som blir sagt og gjort. På avdelingsmøtet der vi hadde litt "åpen tid" av tekniske grunner og en sier " har dere hørt siste nytt fra 3. etg?" (Les: der rådgiverne og ledelsen har kontorene) og det kommer en moro historie om en av de ansatte som hadde blitt stoppet av politiet pga mobilbruk i bilen. Når det var blitt ro igjen så sier en fra ledelsen " er 3. etg ett brukt utrykk her på huset?" Noe vi må avkrefte og at det er første gang vi hører det. Eksempelet viser viktigheten med å ha en uhøytidelig tone og vise at vi er alle i en kultur og ikke delt ut fra stillinger vi har.

Klasseledelse

For en vidunderlig læringsarene som illustreres i Åpne dører fra udir. Jeg hadde trivdes som elev ved denne skolen. Her er fokuset fra skolens side på nærvær og ikke fravær. Hvordan vi lader og vinkler ordene er viktig i forhold til ønsket resultat. "Du blir hva du spiser" er et kjent uttrykk og det gjelder også ved kommunikasjonen i skolen. Fokus på nærvær gir nærhet og fokus på fravær gir fravær. Å ha åpne dører og samarbeide på tvers av fagene skaper en helhetstenkning og struktur i skolehverdagen for elevene. Det krever mye av lærerne i samarbeid, men derimot så får man engasjerte elever, og elever som ønsker å være på skolen. Dialogen må være gjensidig, man gir og tar. I selve klasserommet er dialog med elevene åpningen for ett godt læringsmiljø. Elevene må få være med å planlegge og styre dagen sin. Et viktig grunnlag for god dialog er respekt for at vi er forskjellige og at vi kan lære noe av hverandre. Å starte undervisningen med å "se" elevene og stille åpne spørsmål som; hvordan går det med dere? presentere plan for dagen og høre om de er enige eller har andre forslag. I en slik åpen dialog kan en være observant på kroppsspråket sor å kunne avdekke en eventuell dobbeltkommunikasjon. Å lytte til elevene er grunnleggende for å skape tryggeht og god dialog i undervisningen. Elevene blir mer engasjoerte når dialogen i klasserommet er god.

Hverdagens eksempler 

På avdelingsmøtet denne uken hadde vi "kommunikasjonsring" med flere oppgaver vi skulle løse.
Å sitte i en kommunikasjonsring var ubehagelig selv med kollegier som jobber sammen hver dag, og de flere har gjort det i mange år. Vi satte i ringen uten bord og alle så alle.

Bilde 2 Kommunikasjonsring

Oppgaven vi fikk var å si noe vi var stolt av i jobbsammenheng den siste uken. Selv fortalte jeg om en hyggelig tur jeg har hatt med klassen til norsk folkemuseum. Det var mange fine opplevelser som kom opp og jeg fikk ett innblikk i andres hverdag på min jobb. Flere av historiene dreide seg om samtaler med positive utfall. Hva hadde disse samtalene tilfelles for å bli vellykket? Viktige sider ved en god samtale er å lytte, tenke løsninger og være detaljert. I en arbeidehverdag der det allerede er for få timer i døgnet så er det ekstra viktig å være tilstede og detaljert i budskapet, slik at minst mulig må tolkes fritt.

Neste oppgave var de 4 hjørner. Våre holdninger og verdier skulle blottes. Vi fikk 4 hjørner med ikke enig, litt enig, ganske enig og helt enig. Vi hadde tenkte eksempler fra vår hverdag om mobbing og svart arbeid. Vi måtte ta ett valg, forklare det og (heldig vis) kunne vi endre standpunkt. Vi hadde tenkte, men høyst reelle, situasjoner som "hva gjør du hvis en elev kommer til deg og forteller at han blir mobbet, men du får ikke lov til å fortelle det til noen". Holder du det for deg selv eller informerer du kontaktlærer/lærer/miljøarbeider/helsesøster? I dette eksempelet med mobbing så er vi pliktet til å gjøre noe og for å lette det arbeidet så har udir utarbeidet et nettsted for å hente informasjon om mobbing.

Dialog og effektivitet

For at vi skal ha en god dialog og et godt samspill på arbeidsplassen må vi alle være i stand til å høre på og lære av hverandre. For å klare det må vi være klar over at ikke alt vi mener og ønsker/foreslår er basert på fakta, men av fortolkninger av selvopplevde hendelser. Viktig å vite forskjellen på kunnskap og informasjon for læring er endringer av det vi gjør. Bang og Midelfart hevder gjennom sitt emoiriske studie at det er en sammenheng mellom dialogisk kommunikasjon og teameffektivitet i ledergruppen. Dialogiske måter å kommunisere sammen på vil styrke deltakerne og gi bedre resultater.

Bilde 3 Nemi

Trykt litteratur:

Henning Bang, Thomas Nesset Middelfart. 2010. Tidsskrift for Norsk psykologiforening.
Brønn og Arnulf.  Kommunikasjon for leder og organisasjoner, Fagbokforlaget

Lenker:

Om kommunikasjon: http://ndla.no/nb/node/18875?fag=8 12. mars 2015
De 4 hjørner: http://utdanning.no/sites/default/files/om_egne_valg_del_1_for_laerer.pdf 12. mars 2015
Nettsted om mobbing: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Elevenes-psykososiale-skolemiljo/ 12. mars 2015
Nemi: http://www.dagbladet.no/tegneserie/nemi/?1425596400&d=-1 12. mars 2015

Bilder:

Kommunikasjonsmodell: http://ndla.no/nb/node/21800 12. mars 2015

Kommunikasjonsring: http://ndla.no/nb/node/63958 12. mars 2015