"Å gjøre noe felles"

Når vi gjør noe felles så er det kommunikasjon. I skolen foregår det kommunikasjon hele tiden. Noen ganger føler vi at det går svært bra og andre ganger dårlig. Det er mange ting som kan påvirke det som dårlig nattesøvn, sult eller dårlig dagsform. Jeg skal se nærmere på god kommunikasjon på arbeidsplassen.

Vi kan definere ordet med at all kommunikasjon består av en sender og en mottaker, en beskjed og tilbakemelding. For å skape god kommunikasjon på en arbeidsplass må budskapet være detaljert.



Bilde 1 Kommunikasjonsmodell

På arbeidsplassen må dialogen være løsningsfokusert. Vi tolker og vurderer alt som blir sagt og gjort. På avdelingsmøtet der vi hadde litt "åpen tid" av tekniske grunner og en sier " har dere hørt siste nytt fra 3. etg?" (Les: der rådgiverne og ledelsen har kontorene) og det kommer en moro historie om en av de ansatte som hadde blitt stoppet av politiet pga mobilbruk i bilen. Når det var blitt ro igjen så sier en fra ledelsen " er 3. etg ett brukt utrykk her på huset?" Noe vi må avkrefte og at det er første gang vi hører det. Eksempelet viser viktigheten med å ha en uhøytidelig tone og vise at vi er alle i en kultur og ikke delt ut fra stillinger vi har.

Klasseledelse

For en vidunderlig læringsarene som illustreres i Åpne dører fra udir. Jeg hadde trivdes som elev ved denne skolen. Her er fokuset fra skolens side på nærvær og ikke fravær. Hvordan vi lader og vinkler ordene er viktig i forhold til ønsket resultat. "Du blir hva du spiser" er et kjent uttrykk og det gjelder også ved kommunikasjonen i skolen. Fokus på nærvær gir nærhet og fokus på fravær gir fravær. Å ha åpne dører og samarbeide på tvers av fagene skaper en helhetstenkning og struktur i skolehverdagen for elevene. Det krever mye av lærerne i samarbeid, men derimot så får man engasjerte elever, og elever som ønsker å være på skolen. Dialogen må være gjensidig, man gir og tar. I selve klasserommet er dialog med elevene åpningen for ett godt læringsmiljø. Elevene må få være med å planlegge og styre dagen sin. Et viktig grunnlag for god dialog er respekt for at vi er forskjellige og at vi kan lære noe av hverandre. Å starte undervisningen med å "se" elevene og stille åpne spørsmål som; hvordan går det med dere? presentere plan for dagen og høre om de er enige eller har andre forslag. I en slik åpen dialog kan en være observant på kroppsspråket sor å kunne avdekke en eventuell dobbeltkommunikasjon. Å lytte til elevene er grunnleggende for å skape tryggeht og god dialog i undervisningen. Elevene blir mer engasjoerte når dialogen i klasserommet er god.

Hverdagens eksempler 

På avdelingsmøtet denne uken hadde vi "kommunikasjonsring" med flere oppgaver vi skulle løse.
Å sitte i en kommunikasjonsring var ubehagelig selv med kollegier som jobber sammen hver dag, og de flere har gjort det i mange år. Vi satte i ringen uten bord og alle så alle.

Bilde 2 Kommunikasjonsring

Oppgaven vi fikk var å si noe vi var stolt av i jobbsammenheng den siste uken. Selv fortalte jeg om en hyggelig tur jeg har hatt med klassen til norsk folkemuseum. Det var mange fine opplevelser som kom opp og jeg fikk ett innblikk i andres hverdag på min jobb. Flere av historiene dreide seg om samtaler med positive utfall. Hva hadde disse samtalene tilfelles for å bli vellykket? Viktige sider ved en god samtale er å lytte, tenke løsninger og være detaljert. I en arbeidehverdag der det allerede er for få timer i døgnet så er det ekstra viktig å være tilstede og detaljert i budskapet, slik at minst mulig må tolkes fritt.

Neste oppgave var de 4 hjørner. Våre holdninger og verdier skulle blottes. Vi fikk 4 hjørner med ikke enig, litt enig, ganske enig og helt enig. Vi hadde tenkte eksempler fra vår hverdag om mobbing og svart arbeid. Vi måtte ta ett valg, forklare det og (heldig vis) kunne vi endre standpunkt. Vi hadde tenkte, men høyst reelle, situasjoner som "hva gjør du hvis en elev kommer til deg og forteller at han blir mobbet, men du får ikke lov til å fortelle det til noen". Holder du det for deg selv eller informerer du kontaktlærer/lærer/miljøarbeider/helsesøster? I dette eksempelet med mobbing så er vi pliktet til å gjøre noe og for å lette det arbeidet så har udir utarbeidet et nettsted for å hente informasjon om mobbing.

Dialog og effektivitet

For at vi skal ha en god dialog og et godt samspill på arbeidsplassen må vi alle være i stand til å høre på og lære av hverandre. For å klare det må vi være klar over at ikke alt vi mener og ønsker/foreslår er basert på fakta, men av fortolkninger av selvopplevde hendelser. Viktig å vite forskjellen på kunnskap og informasjon for læring er endringer av det vi gjør. Bang og Midelfart hevder gjennom sitt emoiriske studie at det er en sammenheng mellom dialogisk kommunikasjon og teameffektivitet i ledergruppen. Dialogiske måter å kommunisere sammen på vil styrke deltakerne og gi bedre resultater.

Bilde 3 Nemi

Trykt litteratur:

Henning Bang, Thomas Nesset Middelfart. 2010. Tidsskrift for Norsk psykologiforening.
Brønn og Arnulf.  Kommunikasjon for leder og organisasjoner, Fagbokforlaget

Lenker:

Om kommunikasjon: http://ndla.no/nb/node/18875?fag=8 12. mars 2015
De 4 hjørner: http://utdanning.no/sites/default/files/om_egne_valg_del_1_for_laerer.pdf 12. mars 2015
Nettsted om mobbing: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Hjem-skole-samarbeid/Elevenes-psykososiale-skolemiljo/ 12. mars 2015
Nemi: http://www.dagbladet.no/tegneserie/nemi/?1425596400&d=-1 12. mars 2015

Bilder:

Kommunikasjonsmodell: http://ndla.no/nb/node/21800 12. mars 2015

Kommunikasjonsring: http://ndla.no/nb/node/63958 12. mars 2015